martinestudine

Jeg har ikke vært hjemme siden juni, det er en god stund til jeg kan dra hjem, og det er absolutt tid for å skrive en liten oppdatering her. Livet i Trondheim er kanskje travelt og slitsomt og stressende, og det er ganske kjipt å ikke rekke hjemmom mellom 31. juni og 21. desember ? men du, hvor gøy det er her! Fadderuka gikk unna i en fei, og jeg har blitt kjent med mange veldig hyggelige medstudenter. Samtidig har også alle samboerne mine i kollektivet blitt byttet ut, så nå er det en helt ny gjeng som lager liv i Holtermanns veg (i tillegg til tidligere samboere, som selvsagt alltid er velkomne gjester).

Etter fadderuka har det vært mye valgkampaktiviteter med AUF, jeg har delt ut en del roser og kopper med morgenkaffe før tidlige forelesninger. I tillegg har jeg fått hilse på Grete Faremo (forsvarsministeren),  fått klem av AUF-leder Eskil Pedersen og sett Jonas Gahr Støre, som hadde gjesteforelesning om utenrikspolitikk. I dag er det siste valgdag, så etterpå skal jeg på valgvake med resten av AUF-gjengen.

For et par uker siden var jeg på intervju til UKA, hvor jeg søkte stillingen som lagerslusk. På lørdag fikk jeg beskjed om at jeg har blitt tatt opp (til tross for at jeg på intervjuet oppdaget at jeg hadde kjolen bak-fram!), så nå gleder jeg meg masse til en hektisk høst med mye moro.

Selv om det er lenge siden jeg har sett dere hjemme, har jeg altså ikke tid til å lengte. Den eneste grunnen jeg eventuelt kunne hatt til å ta en tur til Tønsberg måtte vært å få sponsa en frisørtime ? for om du hadde sett meg hadde du nok sett et behov for dét, mamma! Dessverre har jeg det altfor fint til å egentlig bry meg om sånt, og altfor travelt til å ta turen nedover. Håper dere har det like fint som meg, og at dere får en fin høst framover. Nå må jeg stikke, skal på forelesning! Glad i dere.

Jeg har ikke ord, men jeg må skrive. Det er utrolig, men altfor virkelig. 

Dette har faktisk skjedd i Norge - i Oslo og på Utøya. Jeg har vært aktiv i AUF siden mars, og om ikke jeg hadde sommerjobben, hadde jeg vært på Utøya selv. Det er rart å tenke på. Jeg var ikke der. Men om lag 600 ungdommer gjennomlevde marerittet. Mange mistet livet. Det er grusomt. 

Bombe i regjeringskvartalet. Massakre på en politisk sommerleir. Et angrep på kjernen av norsk demokrati. Det gjør meg sinna, rasende. Men mest av alt bare trist, sorgtung. Jeg kunne ikke engang forestille meg at noe sånt kunne skje i Norge. Nå har det skjedd, og verden blir aldri den samme.

Men vi kan ikke la oss skremme. Det er nå vi må hedre demokratiet, snakke sammen og støtte hverandre. Jeg kan love at jeg vil fortsette å være akkurat like engasjert som før, og ser slett ikke bort fra at jeg kan være å finne på den neste sommerleiren til AUF. Vi kan rett og slett ikke la vold og frykt vinne.

<'3





Nå er sommerferien min i hjemme i Tønsberg over, og jeg er i et tomt bokollektiv i Trondheim (også hjemme), klar for noen uker med sommerjobbing. Jeg har ikke rukket alt jeg skulle i ferien, men den har vært ganske så innholdsrik likevel!

Nice med mamma og Charlotte var fantastisk, og ellers har det blitt masse vennetid, masse soving og masse avslapning. På tirsdag padla vi i Telemarkskanalen (herlig tur!), og i går var vi med i rettssaken til Robin, noe som var veldig spennende. Jeg er ganske sjokkert over hvor respektløst de tiltalte og advokatene deres oppførte seg i retten. Trenger kanskje ikke å utdype så veldig, men det å insinuere at et vitne hører lyder i hodet sitt er da ganske drøyt, og det samme gjelder det å le mens man er i retten, siktet for å være skyld i en så grusom ulykke. 

I dag er Robin og Mari på forsida av VG igjen, for andre gang denne uka! Det er så bra at saken får mye oppmerksomhet - kanskje det bidrar til at Willy og Kenneth Sandvold skjerper seg, legger seg flate og betaler en ordentlig erstatning? Det er hvertfall lov å håpe. De kan da virkelig ikke være så hjerterå som de virker nå? 

Her er noen små glimt fra ferien:

(Nice - Côte d'azur)

Marte, Anne, Mia og jeg var på Allsang på Grensen i Halden

Sankthansaften og grilling hos oss

Mamma, Charlotte og Tara padla kano i Telemarkskanalen

Jeg padla kajakk :) 

Det er visst tre uker siden sist jeg skrev her, så da er det vel på tide å oppdatere dere om mitt utrolig spennende liv igjen ... Vet dere, på torsdag var det et vindu i andre enden av lesesalen som datt ned! Det var det mest spennende som skjedde den dagen. I dag rakk jeg såvidt bussen til skolen (spenning på høyt nivå) og i tillegg har jeg fått ei kvise! Altså skjer det store ting i Trondheim for tida. Egentlig har jeg ei pakke tørrfisk fra Lofoten som jeg skulle smake på i kveld, men jeg kjenner det blir litt for nervepirrende akkurat nå. Dessuten er jo klokka halv ti på kvelden, jeg burde ha lagt meg for lenge siden!

På tirsdag er eksamensperioden heldigvis over, så kanskje jeg får et liv igjen. Gleder meg litt til det, selv om jeg ikke er i nærheten av klar for eksamen ... Men etter eksamen er det eksamensfest, og dét er jeg selvsagt klar for!

Ellers kan jeg meddele dere ting som har skjedd for litt lenger siden, som at 17. mai var kjempegøy og at jeg har fått meg sommerjobb i Trondheim :) Gleder meg egentlig litt til å være her og jobbe i juli og august, selv om jeg gjerne skulle vært hjemme akkurat på bursdagen min, selvsagt. Uansett tror jeg det blir en bra sommer. Neste mandag starter den for alvor - med mamma, Charlotte og jeg i Nice - La côte d'azur! Kan nesten ikke vente.

En fantastisk solskinnsperiode er over, og sosiologibøkene jubler. Endelig blir de sett! De har selvsagt fått litt oppmerksomhet ute i finværet også, men de liker seg best på lesesalen (sånn i motsetning til meg, som har vært masse ute, og storkosa meg i sola).

Det skjer en del spennende her for tida. Vi har lagt ut annonse på hybel.no, og i løpet av ett og et halvt døgn fikk jeg 44 mailer av folk som ville komme på visning. I dag kommer det et lite utvalg på besøk, og jeg må si jeg er veldig spent! Men det blir helt sikkert vanskelig å velge hvem som får flytte inn, og: hvem som ikke får flytte inn. Det blir kanskje det aller vanskeligste, det er ikke gøy å skuffe folk. Samtidig er det et ganske viktig valg, vi skal jo bo med disse menneskene!

Jeg driver forresten og søker etter sommerjobb for tida, og i dag var jeg på jobbintervju hos et vaskefirma. Selv om det gikk helt greit, har jeg ikke så stort håp om å få jobben, det var 180 søkere, og få stillinger. Kryss fingrene for meg!!

En oppdatering etter visning:

Jeg har gjort tidenes tabbe. Etter jeg med god hjelp fra Elisabeth og Kristina hadde bestemt hvem som skulle få flytte inn, skulle jeg sende melding til dem og spørre om de fortsatt ville bo her. Så klarte jeg å spørre ei av dem som vi måtte sende avslag til i stedet! Hun virket som hun ble kjempeglad, valgte rom og greier. Jeg, som hadde gruet meg til å sende avslag i utgangspunktet ... Det ble hakket verre enn forventet etter dette, kan man si! Særlig siden denne jenta var utrolig koselig i tillegg.

Eksamensperioden er godt i gang, og jeg leser.

I den nye mariusgenseren, som farmor har strikka og pappa har betalt - elsker den! Igjen, tusen takk!!

I dag leste jeg noe jeg egentlig visste fra før, men som likevel provoserer meg. I USA tror flertallet at de som er fattige bare har seg selv å takke:

Da lurer jeg, helt ærlig, på hvor dum, eller hvertfall hvor lite opplyst det er mulig å bli. Greit at det finnes mennesker som har arbeidet seg opp fra fattigdom, og kanskje til og med blitt rike - men dette er unntak. De fleste er ikke supermennesker og løvetannbarn. Jeg tør vedde på at de fleste som tilhører amerikansk middelklasse i dag ikke ville befunnet seg samme sted i lagdelingssystemet om de var oppvokst under andre kår. Når utdanning til og med koster penger, sier det seg selv at ikke alle har likt utgangspunkt eller like muligheter for å lykkes.

Til tross for provoserende tall: det er vår, og vanskelig å være irritert for lenge av gangen. Mellom leseøktene går jeg turer, og innimellom tar jeg med meg kameraet, som (hurra, hurra, hurra) har kommet tilbake fra reparasjon.

                                                                      (Litt oppover langs Nidelva)

(Fullt av russ på Marinen)

                                                                    (Ved havna lukter det Tønsberg. Eller saltvann, om man skal være pirkete).

Håper dere hjemme har det like fint som meg! Jeg savner dere.

Det er 22 april i dag,  årets desidert beste dag. Jeg våkna av meg selv halv ni, og var sikker på at det bare var en drøm. Lukket øynene igjen, ville drømme videre. Men nei. Den følelsen, den spente følelsen jeg bare våkner med på julaften, 17. mai og min egen bursdag (kall meg gjerne barnslig), den ville ikke forsvinne, og søvnen var milevis unna. Det er virkelig sant. Charlotte kommer hjem fra Australia i dag, om nøyaktig åtte minutter kjører vi til Gardemoen for å hente henne. 

Det er nesten ti måneder siden sist jeg så henne. Så lenge har jeg ikke vært fra henne siden før jeg var tre år, og da var det fordi hun ikke var født enda. Jeg sprekker nesten av glede og forventning. Om to og en halv time er verdens beste søster tilbake, og vi har fire dager sammen før jeg må opp til Trondheim og lese til eksamen. De fire dagene blir fine.

Det er 22. april i dag. Årets desidert beste dag, og jeg jubler innvendig.

Her en kveld satt jeg på skolen og skrev på en semesteroppgave. Så oppdaget jeg plutselig at klokka var fem over tolv og at siste buss hjemover hadde gått. Det pøsregna ute, og jeg hadde med meg Macen, så jeg kunne ikke gå hjem. Det betydde at jeg måtte bli på skolen hele natta. Man skulle tro at mange timer helt alene på et universitet var en gylden mulighet til å faktisk få jobba med en ikke påbegynt oppgave som skal leveres inn om tre dager, men den gang ei. Jeg ... 

erklærte min kjærlighet til Firct Price pulverkaffe, som (lissom) holdt meg våken og opplagt:

Så gikk jeg en tur i mørket på skolen, før jeg kom vettskremt ned på grupperommet igjen, fordi jeg følte at disse lurte bak hvert et hjørne og fulgte etter meg:

(The ring-jenta)


(Ei i en The grudge-film)

Og alle ganger og korridorer i store mørke bygninger minner meg om Ondskapens hotell:



Da jeg var trygt tilbake på grupperommet prøvde jeg å jobbe med oppgaven:

Men jeg fant ut at jeg enten

a) Kom til å dø av kjedsomhet

Eller b) Ville bli gal og skummel

Akkurat som





Derfor bestemte jeg meg for å trosse regnet, og gå de 45 minuttene det tar å gå hjem. Da jeg til slutt kom hjem var klokka seks på morgenen, og jeg var iskald og trøtt. Jeg var både klar for å sove og stressa fordi jeg måtte stå opp og skrive videre om få timer. Så oppdaget jeg det. Ytterdøra var låst!!!! Jeg hater naboene i etasjen over noen ganger. Hvor hysterisk er det ikke å låse døra inn til oppgangen?

Jeg, for min del, har passa på å miste nøkkelen til den ytterste døra for mange uker siden. 

Det er alltid like gøy å komme til Expert for å klage på et kamera som plutselig ikke fungerer ...

For så å få beskjeden "Du har satt i batteriet feil vei".

Det er ikke fullt så gøy å miste bankkortet sitt, sperre det, og finne det igjen i bukselomma tre timer seinere. Eller å dette tre ganger på vei hjem fra butikken (ca. 70 meter å gå) - den siste gangen oppå bæreposen, sånn at en melkekartong sprekker, og det blir melk overalt. Da er det morsommere å tryne skikkelig, mitt i sentrum, mens man bærer en stor sekk på ryggen. Særlig når man i det samme hyler, samtidig som lua sklir ned foran øynene og man mister det man holder i hendene - før man plutselig sitter på bakken og føler seg kjempesmart.

Ja, her i Trondheim er det jammen meg gøy om dagen. Og jeg burde jo ikke ha skrevet semesteropgave nå ... Ikke i det hele tatt! Eh ...

PS: Hvis du lurer på hvorfor det er bilder av katter og ikke av meg: Kameraet mitt er til reparasjon. Jeg måtte selvsagt påpeke en annen feil ved det - det hadde blitt for ille om hele feilen var at jeg hadde satt i batteriet feil vei. Det var nemlig en liten del som hadde knekt av også! Så det så!!

Og hallooo, så søte de kattene er!! Savner Lussi, jeg.

Nå er jeg tilbake i barteby og ferdig uthvilt etter en slitsom, men fantastisk helg i Kabelvåg. Forrige torsdag tog vi nattoget oppover til Bodø, for så å ta ferje over til Lofoten. Der bodde vi på en skole, og hadde det veldig fint. Helga gikk fort, og nå har jeg både fått være med å ro en gammel nordlandsbåt, lært om en hule med helleristninger, om skreiens lange reise og om mye mer. Vi fikk se Lofotkatedralen (nordens største trebygg nord for Trondheim, og Skandinavias største trekirke!) og oppleve noe av værkreftene, vi fikk se og høre Halvdan Iversen ha konsert, og vi har hørt mange flotte appeller - kort sagt: Vi har virkelig feira miljøseieren!

Det som slår meg når jeg er med på NU-arrangementer er hvordan så og si alle går i strikkegensere. Her er et bilde fra Halvdan Sivertsen-konserten, bare sånn for å illustrere:

Ellers er anorakker og strikkevotter og -luer også populære plagg. Og sånne fine skjerf. Jeg får en sånn følelse at årstallet like gjerne kunne vært 1971 som 2011, og jeg elsker det. Det slår heller ikke feil at jeg nå i etterkant sitter med et stort ønske om å ha en mariusgenser, sånn som denne:

Uansett, Kabelvåg er et utrolig fint sted, og hadde det ikke vært for at jeg liker meg i Vestfold, ville jeg gjerne bodd der. De høye fjellene, det friske været, sjøen, fisken, lufta ... Alt er virkelig herlig der.

Men enda så morsom og fin helga har vært, kjenner jeg følgene av to tognetter med mindre søvn og to netter med yogamatte som seng. Jeg er litt trøtt, ja! I går la jeg meg klokka ni (etter å ha brukt hele dagen på bare å holde meg våken), og i dag var det uaktuelt å stå opp før halv ni - omtrent elleve timers søvn! Det betyr hvertfall at jeg er uthvilt og klar for skoleinnsats igjen. Nå er det semesteroppgaveskriving som står på planen, og i kveld skal jeg på sosiologiquiz på en kafé. Hvertfall hvis det slutter å regne. Æsj, jeg er lei av regn nå.

PS: Jeg innrømmer at det å ikke være hjemme mellom jul og påske er altfor lenge. Nå skulle jeg gjerne vært en tur både i Tønsberg og i Bø. Hjemlengsel!! Jeg gikk til og med på Meny i går, fordi jeg lengta hjem (i Tønsberg bor jeg jo så og si på butikken). Det eneste jeg oppnådde var å bli klissvåt i regnet på veien hjem. Tror det eneste som funker blir Mia-besøk om to uker, og det å faktisk dra hjem selv om ca. fire uker :)

I dag var Jens Stoltenberg på NTNU og hadde forelesning for oss! Det var veldig interessant, og handla om den norske modellen, med blandingsøkonomi, i møte med finanskrisa. Jeg har aldri interessert meg særlig for økonomi, men etter denne forelesninga kunne jeg nesten vurdert å ta  et år med samfunnsøkonomi! Jeg er med andre ord imponert over statsministerens taleevner.

På vei ut fra forelesningssalen gikk jeg plutselig ved siden av Jens Stoltenberg, og da måtte jeg selvsagt gratulere med en god avgjørelse angående konsekvensutredning :) Jeg er litt usikker på om han fikk med seg hva jeg sa, for han ga meg bare en klem ... Ser på det som et godt tegn :)

Nå må jeg forte meg å pakke, for i natt stikker jeg til Lofoten med Natur og Ungdom!

GRATULERER!! Og hurra for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja!!! Lykke.

Nå sitter jeg ved siden av ovnen og prøver å få varmen. Har akkurat vært på "feiringsaksjon" med Natur og Ungdom og AUF. Vi feira i i byen i dag, med norske flagg, bursdagshatter, banner med glitter på,  alkoholfri champagne og sangen "Framtida e vårres" på repeat. Det er bare så fantastisk med en miljøseier at det nesten ikke er til å tro. Da bryr man seg ikke om kalde fingre og hull i vantene før man sitter hjemme med neglsprett.

Forrige helg hadde jeg besøk av Astrid, noe som var kjempekoselig. De fine dagene ble brukt til å se på VM, spise godtri, gå tur, spille Mario cart og en tur ut på lørdag (eller strengt tatt søndag - vi glemte tida, og kom ikke til utestedet før 01.40).

I dag sto jeg opp litt tidlig (i Martine-målestokk, altså klokka ni), og var på treningssenteret da det åpna. Utrolig deilig å være der før det er stappfullt! Resten av dagen blir litt mer energisk også, når den har starta med en joggetur.

Ellers, så har jeg droppa det ene faget jeg skulle ha, det var ganske tungt, og ble litt mye akkurat nå. Jeg tar det heller igjen seinere. I kveld skal jeg på jentekveld, og i morgen kommer det nok til å bli litt rydding og vasking i huset - det trengs! Resten av uka blir så spennende som verdens kjedeligste ord: Semesteroppgave. Men så, på fredag, drar jeg og resten av studentlaget til Natur og Ungdom og Naturvernforbundet til Lofoten for å fortsette feiringa av ei oljefri framtid og ei regjering som har tatt et modig og fornuftig valg. Hipp hurra!!

... når du sier du er "tett i desa"

.... når du hører det knaker i ørene hver gang du svelger

.... når du får tørre lepper fordi du må puste med munnen åpen

... når du må gå ut av forelesninger fordi det surkler i nesa

... når du er så tett at du ikke orker å tenke, og derfor plutselig må sitte på feil buss i en halvtimes tid (man burde virkelig ikke gå ut av huset når man er såpass sliten!)

... når du har kjøpt paracet, men ikke husker hvor du har lagt den - og er altfor tett til å orke å leite

... når du våkner med vondt i øynene fordi det er så lenge siden du har snytt deg

Vekk, vekk, vekk! Jeg vil langt vekk herfra, vekk fra kulde og snø, vekk fra såre nyseneser, vekk fra bøker, SPSS (statistikkprogrammet jeg prøver å lære), semesteroppgaver og folk som ikke vet hva en konsekvensutredning er.

Tenk å være på et varmt sted ... Et sted hvor man ikke fryser, og ikke trenger å stresse med semesteroppgaver. Ah ... Drømme!

Akkurat nå er jeg lei. Jeg fryser og nyser, og fnyser over politikere som vil få folk til å tro at en konsekvensutredning er så fint og uskyldig som det høres ut som. Fakta er at en konsekvensutredning kun er et ledd i prosessen for å åpne nye områder for oljeboring. Som områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. I petroleumsloven, paragraf 3-1 (som for sikkerhets skyld heter "Åpning av nye områder"), står det at et ledd i åpningsprosessen er nettopp en konsekvensutredning. Det har aldri før skjedd at en konsekvensutredning ikke har ført til økt oljevirksomhet i området. Kampen om Lofoten, Vesterålen og Senja står nå, før påske blir saken avgjort. Fram mot det er det viktig at så mange som mulig viser sin motstand mot ødeleggelse av disse sårbare og verdifulle naturområdene. Vær så snill å gå inn her: http://folkeaksjonen.no/ og meld dere inn i folkeaksjonen? Det er nå det gjelder!!!

Som dere sikkert har skjønt, er jeg forkjøla, kald og lei. Noe som imidlertid varmer er tanken på at jeg skal til Lofoten med Natur og Ungdom i mars, og at det bare er to måneder til påskeferie og til Charlotte kommer hjem. Etter dét er det eksamenslesing, eksamen og sommerferie! Så det er nok å glede seg til, og mange gode grunner til å stå på og jobbe med studiene. Kanskje jeg burde begynne på den semesteroppgaven?

Semesteret er godt i gang, og jeg har bodd en måned i kollektivet Holtermanns veg. Det er helt ufattelig hvor fort tida flyr, og jeg fatter ikke at vi nærmer oss midten av februar allerede (eller at det er over to uker siden sist jeg blogga).

Siden sist har det skjedd et par ting som jeg vil fortelle dere om:

• Jeg har slutta å jobbe på Samfundet
• Jeg har bestemt meg for å bytte studie til høsten

Grunnen til at jeg ikke jobber på Samfundet lenger er rett og slett at jeg ikke synes jeg har tid. Dessuten vil jeg kanskje gjøre noe som betyr litt mer hvis jeg skal jobbe frivillig en gang i framtida (noe som ikke er usannsynlig). Det er forskjell på å hjelpe sultne barn i Afrika og på å tappe øl til tørste studenter (og attenåringer) i Trondheim. Men det var kjempegøy og helt fantastisk å jobbe på Samfundet, jeg angrer ikke et sekund på alle timene jeg har tilbragt der. Det er bare at jeg praktisk talt ikke leste noe av pensum forrige semester - det prøver jeg å gjøre dette semesteret, og da blir det mindre tid til andre ting.

Det er sikkert ingen som blei sjokkert over å lese at jeg skal bytte studie - det hadde vært ulikt Martine å gå et ordinært studieløp, tenkte dere sikkert. Men nå skal jeg overraske dere: Jeg er slettes ikke lei av sosiologi, jeg har bare tenkt litt (!). Det jeg har kommet fram til er at jeg vil bli lektor, altså lærer! Da blir det lettere å få jobb når jeg er ferdigutdanna,  jeg kan fortsatt ta master i sosiologi, og kommer ikke til å bruke lenger tid. I tillegg får jeg også ta et andre undervisningsfag, og da kan jeg for eksempel velge å ta et år med religionsvitenskap - hvor spennende hadde ikke dét vært?!! Jeg blir skikkelig gira av å tenke på det!

Ellers kan jeg meddele at jeg nå sitter i en hyggelig stue med Elise og Kristina, som er to av de jeg bor med. Vi ser på tv, og har en hyggelig søndagskveld. Håper dere også koser dere masse, jeg er glad i dere. Og mamma: GRATULERER MED MORSDAGEN!! Du er den beste mammaen i hele verden, tenk!

Plutselig funker det visst å laste opp bilder her, så her kommer det endelig noen fra flyttinga (de fleste er vel tatt for et par uker siden):

(Utenfor blokka i Steinan studentby)

(Det nye rommet, steg 1)

(Det nye rommet steg 2 - En ekstraseng jeg fikk låne av ei venninne av ei av de andre som bor her! Har også hengt opp hengetelysholderne mine)

(Det nye rommet steg 3 - Gardiner er på plass! En pappeske med et skjerf over fungerer som nattbord)

(Det nye rommet steg 4 - Jeg har kjøpt bilde til en ellers veldig tom (og litt møkkete) vegg!)

(Det nye rommet steg 5 - deilig saueskinn og rye på gulvet)

Selvsagt har jeg forandra en del her etter dette. Jeg har blant annet fått meg en ordentlig seng, og pappeskemøblene jeg hadde har jeg erstatta med ei bokhylle og et lite bord. I tillegg har jeg kjøpt ei lita tavle som jeg både kan skrive med kritt på og henge opp bilder på! Det blir stas når jeg får fremkalt noen bilder. Egentlig kunne jeg ønske jeg hadde et par av de innramma bildene jeg har i Tønsberg, men det får jeg heller styre med i påskeferien. Æsj, kunne ønske jeg hadde noe litt mer gøy å skrive om, men jeg har blitt så ordentlig av meg i 2011 at det ikke har skjedd noe som helst. Det er faktisk ei av oss som bor her som har mista husnøkkelen sin, men det er ikke meg!! Jeg må innrømme at jeg er bittelitt stolt, selv om livet fort kan synes kjedelig uten hindringer i hverdagen. Vel, eh ... Nesten uten hindringer/utfordringer, da. Det å lage cappucino trenger ikke alltid å være like enkelt, tydeligvis:

Ellers, ja, alt er helt herlig her oppe. Jeg elsker det nye huset, de jeg bor med er fantastiske og i går hadde vi en vellykka innflytningsfest. I dag sov jeg lenge, før jeg tok en skikkelig helgevask (av huset, altså. Jeg pleier å vaske meg selv oftere enn kun til helgene). Så leste jeg (og tok notater fra) litt pensumlitteratur, og om jeg bare leser to kapitler til nå, har jeg lest alt som skal leses før neste ukes forelesninger! Hittil i år har jeg faktisk lest mer enn jeg leste hele forrige semester, til tross for at vi har færre bøker.

Men, nå er det seint, og jeg skal se på film før jeg legger meg! Så ... Natta!

Jeg ligger på gulvet. På et mykt og varmt saueskinn i min egen lille oase av et rom. Ute snør det litt. Ikke ordentlig, bare fine postkortfiller som strøs over byen som et lett sukkerdryss.

Rommet har vært mitt i fem dager, og jeg føler meg allerede mer hjemme her enn jeg noen gang følte meg på Steinan. Selv om senga mi foreløpig er en lånt bærbar, sammenleggbar ekstraseng, sover jeg bedre enn på lenge. I dag sov jeg faktisk så godt at jeg forsov meg, og det funker som en utmerket unnskyldning for å droppe skolen. Heldige meg.

Heller vil jeg rydde på rommet. Vaske klær og tørke støv. Lese pensum, og dra og kjøpe lampeskjerm. Dette er et hjem som er sånn at jeg ikke vil dra fra det - selv når møblene på rommet består av bananesker jeg brukte i flyttinga. Jeg har en følelse og et mål om at det skal bli enda bedre - her vil jeg bo resten av studietida!

Her skulle det vært bilder fra flytteprosessen og det nye rommet, men siden jeg ikke får det til akkurat nå, kan spesielt interesserte heller lese bildene:

Bilde 1 (flyttelass):

* Grått landskap, skumring. En sliten haug med ting: svarte søppelsekker, en stor kurv fylt med vesker og plastposer med ting, bananesker, et gammelt TV. I bakgrunnen ser vi en blokk i brunrød murstein. Tomme, gapende vinduer. En usynlig vind iser gjennom kroppen*

Nei, æsj, det er kjedelig å skrive (og å lese) sånne skildringer. Bilder kommer!

I mellomtida kan dere jo gå inn på linken, og se litt av hva jeg driver med på jobben (det ser ikke ut som jeg helt vet hva jeg driver med selv, men ...) http://fg.samfundet.no/web/bilde.php?bilde_id=938704&dato=2011-01-11&album=DIGEØ&side=17&bilde=11&SH=6&motiv=Tirsdagsquiz+i+Edgar

- Svisj, svisj ... Skituppene så ekstra røde ut mot snøen, som gnistra hvitt. I lufta var det vinter.Vinter og en kald lukt av snø og granbar. Løypa opp mot Estenstadhytta var full av folk. Noen hadde proft utstyr og treningstempo, andre gikk sakte bak vekselsvis syngende og sutrende unger.

Sjøl gikk jeg i et ganske vanlig tempo. Trakk vinterlufta dypt inn i lungene,lagra i hukommelsen hvert svisj, hvert grantre, hvert halvredde smil som møtte meg der jeg gikk fiskebein opp lange og bratte bakker. Kjente varm rødme spre seg i kina (oj, der glemte jeg en n, mente i kinna), samtidig som Trondheimsfjorden bak meg ble mer og mer overveldende vintervakker.

På nedoverveien var det jeg som sendte halvredde smil til de jeg møtte, og fra skia kom det verken svisj eller skarpe oppoverbakkelyder, bare en lang ssshhh (ispedd litt barnelatter som forsvant bak meg og noen stavtak der bakken flata ut før en ny utforkjøring). Det å gå på ski var like fint som forrige gang, men de sedvanlige gnagsåra var hakket verre enn jeg huska de fra sist. Likevel var turen verdt det.

Etterpå har jeg lest litt skoleting. Kjent lukta av nye og uleste ark, bladd urørte sider med kunnskap og følt på god samvittighet. Til slutt blei likevel den nye gåsedundyna for fristende. Jeg slo på TV, krøyp under dyna og lukka øynene. Sov ikke, bare nøyt følelsen. Så sa  plutselig følelsen at jeg var veldig, veldig sulten. Jeg begynte å koke grøt, har ikke spist det på lenge. Så vekket jeg MacBook, som sov, og begynte å skrive dagbok. Grøtkoking og skriving samtidig, kunne dette gå bra? Jeg må si jeg er ganske stolt. Grøten har bare kokt over tre ganger, og det er da ingen forandring fra ellers! Men, i tillegg til å lagre dette som et dagbokdokument, publiserer jeg det på bloggen. Tre fluer i en smekk! Ordentlig multitasking.

Håper alt er bra med dere der hjemme! Savner dere og er glad i dere, men Trondheim er ikke så verst det heller!

Heisann, dere!

Ingen tid er som eksamenstid når det gjelder blogging! Rart hvor fristende det kan bli å blogge, gjøre husarbeid osv. når man absolutt må lese til eksamen ...

Overlevde!

Jeg har en nyhet: Jeg overlevde exphileksamen!! Oppgaven var å sammenligne synet på etikk hos sofistene, Sokrates, Hume og Kant. Egentlig var jeg heldig med oppgava, bortsett fra at jeg ikke hadde lest på det i det siste (eller noen gang) og ikke husket noe om Humes etikk ... Jeg måtte bare gjette, og da jeg sjekka i boka etter eksamen - hadde jeg gjetta riktig!! Eller, jeg var hvertfall inne på noe. Helt utrolig hvor mye man aldri har hatt noen bevisst kunnskap om som likevel plutselig dukker opp i hjernen! Det ble ingen super oppgave, for å si det på den måten. Men jeg har et håp om å stå, til tross for at jeg nesten ikke har lest. Hurra for flaks!!

Å kle på seg i søvne

I går kveld prøvde jeg å lese mer, men skjønte fort at 36 timer uten søvn kunne påvirke konsentrasjonen (og humøret). Jeg la meg tidlig, sovna fort og sov tungt. Men så våkna jeg plutselig, mens jeg satt og tok på meg strømpebukser! Jeg så bort på klokka, som var kvart på elleve. Skjønte ingenting. Hadde jeg forsovet meg??? Ble superstressa. Mobilen lå ved siden av meg. Digital klokke - takk og lov! 22.46. Hurra for eksamensnerver som gjør at man står opp i søvne!

Lørdagsmoro og snart jul

Jeg kom nettopp på at det er lørdag i dag! Man får liksom ikke helt lørdagsfølelsen av å stå opp seks om morran for å vasse i snø til skolen (og samtidig bli en snøhaug), for så å skrive ti sider om noe man absolutt ikke kan. Nå kommer imidlertid lørdagsfølelsen, jeg har sett på Friends og drukket kakao, snart skal jeg i bursdag. Må bare lese litt til neste eksamen først! Bare én eksamen igjen nå, forresten!! På torsdag reiser jeg hjem - hipp hurra!!!

Forresten ...

Det er sånn greie på Facebook nå, at man kan få en collage av statuser fra hele året:

*Hehe* Mange minner :)

Jeg har en følelse av at smertegrensa er nådd.

I morra er det eksamen, jeg er ikke forberedt. Det er ikke lurt å jobbe etter skippertaksmetoden hvis man plutselig blir syk tre dager før eksamen ...

Så, ja. Dere trenger ikke å ønske meg lykke til, men ikke forvent noen A, B, C eller D (eller E?) fra denne kanten! Det er lov å krysse fingrene for at jeg i det hele tatt står. Jeg er veldig, veldig nervøs, er ikke vant til å være så dårlig forberedt til skoleting. Neste termin skal jeg lese mer! Lover!! Men akkurat den kommende uka nå, er jeg redd for å stryke på alle mine tre eksamener. Ikke skriv (eller tro) at "de eksamenene går nok bra".

Det er lettere å gjøre mitt beste når ingen forventer noe. Så ja, ikke forvent noe som helst, jeg har brukt de "effektive lesedagene" mine til å knaske ibux og se på Friends, Gossip Girl og barne-tv!

Men, dumme eksamener eller ikke, snart er det juuuul!! Og det blir gøy.

Det er desember. Jeg har kjøpt meg en fin-fin julekalender.

Mamma har sendt pakkekalender i posten.

Varmeovnen jobber på spreng for å holde innetemperaturen på 16 grader.

Fint at  jeg har kjøpt meg tøfler som er helt fantastisk varme og gode!

Det er masse artig å finne på:

Her er forresten min fin-fine dagbok til å skrive fine ting i (ja, fin er dagens ord):

Forresten, tenker litt på Robin for tida. Det er så urettferdig at han fikk mye av livet ødelagt på grunn av et idiotisk takras som en enda mer idiotisk gårdeier ikke gadd å forebygge. Bøtene for å ikke rydde tak for is og snø burde være høyere enn 500 kroner. For å vise støtte til saken, kan man like denne siden på Facebook: http://www.facebook.com/pages/Forsta-ditt-ansvar-gardeier/169989033033899

Jeg har fått sånn sovemaske fra Humanistisk Ungdom, med teksten "ikke lukk øynene for diskriminering". Viktig sak. Les mer om den her:  http://humanistiskungdom.no/templates/PageRedesign____10841.aspx

Jeg gleder meg til jeg er ferdig med alle eksamenene, og håper jeg står. Det blir helt greit med juleferie også.

God jul! Nå skal jeg gå til byen for å kjøpe nytt busskort (mista det gamle i går), så skal jeg bruke en kafé som lesesal. På Dragvoll har vi nemlig 900 lesesalplasser til 9000 studenter. Got to love it!

Når det er to uker til eksamen er det på tide å åpne pensumbøkene. Eller, så kan man pynte skoesker med avispapir og innpakningspapir:

Man må jo uansett ha et sted å legge "rot og manglende ting":

Man kan også få Mathilde-besøk og bake pepperkaker:

Se i koselige bøker med gamle bilder:

Lese brev fra den aller beste søsteren:

Eller bare tenne mange lys, høre på julemusikk og drikke te!!

Jeg har forresten fått tilbake mobilen min! Noen supre mennesker fant den i snøen, og ringte både mamma og flere andre på telefonlista mi. I sta ringte det på døra, og utenfor sto det en mann med mobilen min :) Jeg er glad det er så mange ærlige og snille mennesker i verden! Hvis ikke hadde ikke jeg hatt mange ting ...

God natt!!

Jeg gjør virkelig en innsats for å blogge ofte, men ser det har gått en uke siden sist allerede .. Er visst ikke så veldig god på det der (men jeg antar at dere har litt annet å finne på uansett ;).

Tida går så utrolig fort. Nå er det snart eksamen (skrekk og gru!), og jeg er langt ifra forberedt. Men det ordner seg nok, vanligvis gjør det jo det :) I og med at det første semesteret som student snart er over, vil jeg skrive en slags oppsummering i form av en liste. Kanskje jeg da kan fatte mer av hvor all tida har blitt av?

Forberedelser før flytting:

*Mørke striper i håret

* Et heidundrande avskjedsvors

I Trondheim (kronologisk rekkefølge):

* Alle hoteller fulle. Ingen steder å bo, fikk heldigvis campe hos ei venninne

* Tak over hodet: seng 10, sovesal 8

* Immatrikulering (skummelt)

* Fadderukemoro

* Mangler: penger, legitimasjon, kamera, mobil, jakke, busskort, sko, adresse

* Mer fadderukemoro

* Omstendelig flytteprosess og egen hybel!!!

* Hybelnøkkel borte

* Hybelnøkkel tilbake

* Har mobil!

* Mobil ødelagt

* Ble tatt opp i kafé- og serveringsgjengen på Samfundet

* Har mobil!

* Dro hjem for å komme i bursdagen til Henriette!

* Ikke veldig gøy å sitte på tog i ni timer på søndagen når man ikke er hjemme fra nach før fem på morran ...

* Mobil borte!! (Glemt hos Henriette. Så forsvant den i posten. Skjønte det ikke før det hadde gått tre uker).

* Ny mobil <3

* Fikk besøk av Kristin!! Fantastisk.

* Planlegger julefeiring i Australia

* Australiatur avlyst

* Besøk av Ina!

* Var på mitt første møte i Natur og Ungdoms studentlag i Trondheim

* Har endelig kommet  i gang med å gi blod igjen

* Ufortjent ferie og generelt surr

Jeg regner egentlig ikke med at noen leser hele den lista. Men det var hyggelig å skrive den. Sykt hvor mye jeg har mista, egentlig. Har selvsagt mista hybelnøkkel og lommebok og sånt flere ganger enn jeg har skrevet her også (jeg er jo ikke en superhelt).

For å trekke noen linjer, kan man si de første ukene mine i Trondheim var et uendelig kaos. En periode hadde jeg skrubbsår på begge knærne, og et gigantisk blåmerke på låret. Jeg hadde ikke jakke eller sko, og jeg var helt blakk. Legitimasjon hadde jeg ikke, og heller ikke adresse. Samtidig fikk jeg ikke ringt hjem og klaget til mamma, for mobilen min var borte. I løpet av månedene jeg har tilbragt her har jeg modnet litt, tror jeg, og nå vet jeg at jeg kan stå på egne bein - bare se, jeg har hatt mobilen min i en måned og to dager!! Hehe ;) Men jeg vil liste opp litt til. Oppturer og nedturer hører nemlig med på enhver liste!

Negativt:

* Veska som forsvant

* Jeg burde lest mer av pensum

Positivt:

* Herlig studentmiljø og fin faddergruppe

* Blitt kjent med mange koselige folk, og tatt opp kontakten med Mathilde

* Samfundet er verdens beste sted å jobbe, ALT er bra der!!

* Jeg har fått TV

* Trondheim er en nydelig by

* Alle semesteroppgavene jeg har fått tilbakemelding på hittil har vært veldig godkjent

* Stipendet/lånet er passe stort. Jeg har god råd, selv når jeg føler at jeg sløser

Vanskelig å plassere (Positivt? Negativt?):

* Det er så fint her at jeg ikke har like lyst til å dra på utveksling lenger. Men jeg burde jo reise, sånn egentlig. Tror jeg blir her likevel.

Nå skal jeg straks gå å sende et brev, en gulost og noen overraskelser til Australia. Tror kanskje det blir siste pakke før jul, snart går vel all tid til eksamenslesing, tror (håper) jeg.

Hei!

Jeg blogger i dag igjen, fordi jeg egentlig skriver semesteroppgave, og det er slettes ikke gøy. Dessuten fryser jeg. Og vi skal ikke til Australia i juleferien likevel, så det er jo litt trist. Jeg synes rett og slett skikkelig synd på meg selv! Nettopp derfor kan jeg bruke litt av denne kvelden til å drømme meg bort, mot julehygge, varme og ting jeg ønsker meg!

* Varmeflaske

* DVD-spiller (og sånn kabel man trenger for å koble den til TV)

* Støvsuger

* Penger

* Sokker

* Bøker

* Sengetøy

* Og selvsagt sånne koselige personlige gaver som alltid er like hyggelige å få

Jeg kommer ikke på noe mer, egentlig har jeg nok det meste jeg trenger. Men humøret ble betraktelig bedre nå, og juleferien føles litt nærmere :) Det at det ikke blir noen tur til Australia gjør i det minste så det blir tid til å møte både venner, Lussi-pus, Tara og familie om bare halvannen måned, og i tillegg slipper jeg å bruke opp alle pengene mine på å reise.

Nå må jeg vaske litt klær, i dag har jeg gått i en sommerkjole, av alle ting, fordi alle klærne mine var møkkete ... Hadde selvsagt strømpebukse og genser og sånt, men likevel! Tror jeg burde ta litt klesvask.

Jeg slenger forresten med et bilde av utsikten fra kjøkkenvinduet igjen, jeg! Elsker den utsikten!! Og snø er litt koselig :)

Det er vinter i Trondheim nå, og jeg elsker det! Det er kaldt, men likevel ...

- Den gnistrende hvite snøen, som glitrer om kapp med stjernehimmelen når jeg går hjem fra skolen ... Den friske vinterlufta og den deilige lukta av granbar. Tyholttårnet og tindrende lys fra tusener av vinduer i det fjerne ...

Edgar, og tidlig lørdagsjobbing. Vaske border og tenne telys til rolig musikk, mens det allerede halv fire på ettermiddagen skumrer utenfor, hvor snøfiller virvler rundt sammen med de siste bladene som blåser av trærne. Inne i kaféen er det varmt. Og vi drikker kaffe, og vi prater. Ler. Smiler mot kundene, som smiler tilbake og kjøper kake.

Om ikke kameraet mitt var tomt for batteri, skulle jeg tatt bilder av alt dette fine. Ikke at det går an å fange disse stemningene og øyeblikkene med hverken ord eller bilder, men noe så fint fortjener i det minste et forsøk.

I dag har jeg skrevet en del på den siste semesteroppgava. Enda så stressa jeg er (for jeg ligger ikke veldig godt an, med tanke på at fristen er i morra!), så er det litt koselig også. I kveld hadde jeg med meg den største tekoppen min og et vaniljeluktelys til skolen, hvor jeg brukte noen timer på å skrive et par avsnitt. Koselig.

Jada, veit det ikke er så vanlig å ta med seg kubbelys på skolen, hehe :)  Men jeg synes ikke det er noen vits i å gjøe livet tristere enn det er! Også tenker jeg alltid på min kjære søster når jeg tenner telys. Charlotte er så flink til å gjøre det koselig rundt seg. Forresten, GJETT HVA! :D

Mest sannsynlig, så tror jeg det blir tur til Australia i juleferien. Vi har ikke på noen måte råd til det, men - ja! Australia. Sol, varme. Charlotte. Det er over fire måneder siden hun reiste nå, og så lenge har vi ikke vært borte fra hverandre før.

Den aller, aller beste! (Trodde ikke jeg kom til å savne det irriterende vesenet der så mye!)

Forresten, vet dere hva, eller? Det er veldig glatt ute nå. Og skikkelig utfordrende å gå ... Litt gøy, fram til man sklir og slår hodet i en trestolpe. Da er det vondt.

Blogg.no sier det er to uker siden forrige innlegg, men det kan umulig stemme!? Uansett skader det vel ikke å oppdatere folk litt om mitt utrolig spennende liv!

Siden sist har jeg skrevet semesteroppgaver. Jeg har omformulert exphilboka og kanskje forstått Descartes, Hume og Kant. Så har jeg skrevet om det lystige temaet jentevold, og i morgen begynner jeg å skrive om facebook, eller andre sosiale medier. Hurra for et spennende liv! Men joda, litt har jeg forhåpentlig lært, og det er jo bra.

Blant annet har jeg lært hvordan man ikke deler en potet i to:

Også har jeg lært at man egentlig bare kan legge fra seg ting hvor som helst, de kommer jo stort sett tilbake:

Altså, jeg elsker når tilfeldige folk finner tinga mine, og så kontakter meg for å gi meg dem!!! Så i motsetning til alle de som prøver å lure oss til å tro at verden i hovedsak er ond og full av grusomme mennesker, vil jeg si at det er viktig å se opp for at verden er full av ærlige og snille mennesker!

Ellers, så har jeg klart å si ja til å begynne å abonnere på Aftenposten! Hver torsdag, fredag, lørdag og søndag! Egentlig vet jeg ikke helt hvorfor, jeg har da ikke tid til å lese alle de avisene. Men det var vanskelig å si nei til den koselige selgeren. Jeg tror kanskje jeg burde lære meg å si nei.

I dag fant jeg også ut at det faktisk er mulig å forsove seg til forelesninger som begynner 12.15. Videre kan man si at det er teit å gå på skolen når man uansett går glipp av mesteparten av forelesningen. Det var akkurat det jeg fant ut etter jeg hadde gått omtrent femti meter vekk fra utgangsdøra. Derfor sitter jeg på roterommet mitt som snart skal ryddes mens jeg koker poteter til hjemmelagd potetstappe. Egentlig er sånne impulsive fridager det beste som finnes. Kanskje jeg til og med rekker å lese noen aviser.

Hei på dere!

Jeg har hatt det veldig travelt i det siste, og har rett og slett ikke hatt tid til å blogge! Det har jeg egentlig ikke nå heller, men jeg er ikke trøtt, og da er det jo like greit å bruke noen kveldsminutter på å skrive litt :)

I forrige uke var det ganske mye å gjøre på skolen, også jobba jeg på Edgar på torsdag. Da skjedde det forresten noe litt flaut! Jeg hadde solgt en vinflaske, og skulle åpne den. Jeg sto med vinåpneren og prøvde hvertfall i fem minutter, pirka og sleit. Selvsagt ble jeg både rødere og flauere underveis. At det skulle være så vanskelig å åpne en vinflaske! Så kom hun som var kaféansvarlig bort, og fortalte meg at det var skrukork. Så flau har jeg ikke vært på ... - Jo, det er forresten ikke så lenge siden sist. Men flaut, det var det.

I helga har jeg hatt besøk av Kristin, noe som var utrolig koselig. Vi blir bare så altfor rare når vi er sammen. En helt normal samtale mellom oss kan være "Smarty!" "Kirsebæær" "Ka du si?" "Hei, de'r Smartine" "Åja, sjø". Totalt usammenhengende og aldeles herlig. Jeg håper Kristin flytter til Trondheim til neste år.

På fredag bakte vi pizza og så på Nytt på nytt og Senkveld, en hjemmekveld var fantastisk deilig. På lørdag hadde vi vors med bra folk, og skulle ut (endte imidlertid opp på kaféen Choco boco, så noen vill fest ble det ikke, mamma). Det var bare kjempekoselig, og en veldig, veldig fin kveld.

Søndag ble faktisk en ganske effektiv dag, til søndag å være. Jeg var på tre forskjellige møter på Samfundet (sånn personalmøteaktige), mens Kristin møtte Mathilde. Jeg var litt furten, for jeg hadde mista busskortet på lørdag, men en bedre middag sammen med Kristin og Mathilde i Tyholttårnet gjorde dagen veldig fin, selv om jeg sikkert betalte til sammen 60 kroner for å ta bussen.

Vi hadde hørt at restauranten i Tyholttårnet skulle snurre rundt, så vi fulgte godt med ut av vinduet. Først var vi litt usikre på om det gikk rundt, men etter hvert resonnerte vi oss fram til at - jo, vi gikk rundt. "Den Bunnprisen lå helt der borte i sta!" og "Ja, og den veien sto annerledes". Folk på nabobordene hørte hva vi sa, og så litt rart på oss. Da vi en halvtime seinere fant ut at det er en etasje til i restauranten, og at det er den som går rundt, skjønte vi hvorfor.

Vi måtte selvsagt opp i den snurrende delen av restauranten, men der gikk det helt rundt for oss, så vi gikk ned igjen. Dagen etter (altså mandag, i går) dro Kristin hjem igjen, og jeg ble trist. Så prøvde jeg å begynne på neste semesteroppgave, men skrev ingenting. Litt seinere fikk jeg melding av en taxisjåfør som hadde funnet busskortet mitt, og det ble dagens lyspunkt, han leverte det på skolen, og jeg slapp å bruke tid og penger på å reise til sentrum og kjøpe nytt. I tillegg fikk jeg gjenoppretta et ganske positivt syn på mennesker (jeg hadde en tvilsperiode etter at veska mi ble stjålet i august) - de fleste er usannsynlig greie!

Sånn for å utsette leggetida enda noen minutter, kan jeg også fortelle at jeg har vært på bokbad i dag! Det ble arrangert av sosiologiforeningen i Trondheim, og boka som ble diskutert het "Pen søker trygg - hvordan kvinner undertrykker menn". Kvelden ble interessant, tankevekkende og engasjerende. Jeg føler meg også som en ganske pliktoppfyllende student, til tross for at jeg ikke har begynt på en eneste av de tre semesteroppgavene som skal leveres i nærmeste framtid.

Nå ønsker jeg meg selv lykke til med den umulig stressende uka som venter meg (med tanke på alle oppgavene), også ønsker jeg dere en god natt :)

- Hva slags mobil har du bestilt, da? Det er litt lettere å finne den på lageret når vi vet det ...

- Hm ... Ja, nei, altså ... En rosa?

Ja, jeg har mobil nå! Ganske deilig, nå slipper jeg både å gå rundt med den tikkende vekkerklokka mi i sekken og å ta bilde med digitalkameraet hver gang jeg skal se hvor mye klokka er. I tillegg kan jeg få tak i folk og folk kan få tak i meg også når jeg ikke sitter på hybelen og sturer eller på lesesalen og "studerer" ...

Dette har vært en skikkelig fin dag, sånn i motsetning til i går. I går var jeg veldig i søvnunderskudd, jeg inngikk avtaler jeg ikke kan holde, jeg glemte lommeboka hjemme, jeg kutta fingeren på en leverposteiboks og selv om jeg brukte en del tid på lesesalen, skrev jeg max 50 ord på semesteroppgava ... Det var en fæl dag, til jeg bestemte meg for at det var tullete å leke flink mens jeg egentlig bare ville slappe av. Da jeg også fant ut at det var tullete å slappe av når det er mye morsommere å dra på fest med Mathilde, ble det en enda bedre dag!

I dag sov jeg helt til ett, så dro jeg til byen, henta min rosa mobil og gikk litt rundt og nøt dagen. Så kjøpte jeg med en pakke sushi som jeg nettopp har spist til middag. Det var faktisk godt, bortsett fra den grønne gugga og det lyse som ligna på kål, men var noe helt annet. Nå skal jeg straks jobbe på Samfundet, og gleder meg til det. Vurderer å sjekke om den forrige semesteroppgava mi ble godkjent, men vet ikke helt om jeg tør å risikere å ødelegge en så fin dag.

Der fikk dere litt av mine hverdagsskriblerier, skjer ikke så mye her, akkurat ... Glad i dere der hjemme <3

... jeg er flink til å lage middag. Eller "flink" er et ganske relativt begrep. Det er ikke sånne proffe middager jeg lager, og første gang jeg klarte å koke perfekte poteter var torsdag i forrige uke ... Da spiste jeg sild og poteter :

(Det var en så vellykka middag at jeg bare måtte ta bilde av den. Se, da! Bare bittelitt svidd!

I går var det kyllingwok, og i dag fiskesuppe (selvsagt med litt ekstra torsk og gulrøtter i, sånn som du lager, mamma), og i morgen tenker jeg det blir sild igjen. Hurra for variasjon!

Tror egentlig jeg spiser ganske billig, noe som er bra, for gjett hva, da!

Jeg glemte mobilen min hos Henriette for tre uker siden, og hun skulle sende meg den. Siden jeg ikke har fått den enda var jeg ganske sikker på at hun hadde glemt det, men den har visst forsvunnet i posten! Så nå har jeg bestilt ny mobil på nettsidene til Expert, og snart kan jeg hente en splitter ny, rosa mobil!! Jeg gleder meg kjempemasse til å endelig kunne sende meldinger og ringe igjen!

Noe annet jeg skal kjøpe er TV! Ikke fordi jeg pleide å se så voldsomt mye på TV før, men det er jo ganske koselig, da! Sånn en fredagskveld man er hjemme, for eksempel ... Det er noe eget å kunne se på Nytt på nytt og Senkveld! Jeg gleder meg.

Hei og hopp! Siden sist har jeg fått kjøpt meg kamera, så nå får jeg lagt ut litt bilder her :)

De to siste dagene har jeg tatt masse bilder, hvertfall fra den delen av livet som er på hybelen (jeg er ikke så flink til å ta med meg kameraet ut). Her får dere et utvalg som viser sånn ca. hvordan det er her, i en litt ryddigere verson ;)

Bøkene du aldri ser meg uten ... *kremt*

Mørke høstkvelder krever telys i fine telysholdere.


Rommet mitt er litt mer rotete her enn det vanligvis er, da ... Selvsagt. Jeg roter aldri, det vet dere jo!

Det som er fint med å bo i blokk er at man har fin utsikt :D 

Hele døgnet!!!

I går baka jeg brød! Hvis de ser små ut er det fordi de er det. Tydeligvis har jeg ikke helt forstått konseptet med gjær.

Sånn ser hver morgen ut. Det er viktig med faste rutiner når man tidvis har vært så trøtt at man har glemt at grunnen til at man sto opp tidlig var at man skulle på skolen.

Unnskyld, mamma! Jeg knuste en av asjettene jeg fikk av deg :(

Forelesningsnotater er det mye av. Har skrevet ut ei skriveblokk allerede (det er faktisk til og med sant)!

Den søte asjetten som jeg fikk knust.

Livsnødvendige ting:

Termos med kaffe <3

Kort til vaskemaskinene, gjengiskort til Samfundet, busskort, treningskort (veldig livsnødvendig ... Jeg er jo alltid på treningssenteret, lissom), linjeforeningskort og studiebevis (med det kan man komme inn på skolen når som helst!! Man kan sitte på skolen hele natta om man vil!).

Og selvsagt ...

Heisann, og god morgen!

Nå har jeg nettopp spist frokost, sov lenge i dag, for jeg var ikke hjemme før halv seks "i natt", etter jeg hadde jobba nattvakt på Samfundet. Der er det bursdagsfeiring nå, Studentersamfundet i Trondheim fyller nemlig hundre år i år! I går var det hundreårsfest, og da hadde alle rommene tema fra hvert sitt tiår. I kaféen der jeg jobber var var det 30-tallstema, og vi hørte på koselig, gammel musikk hele kvelden.

Det var egentlig en ganske rolig kveld, 30-tallet er jo kanskje også det kjipeste tenklige tiåret ... Finanskrise, fattigdom og elendighet ... Huffameg! Men likevel var det perioder med stress, og som den proffe øltapperen jeg er, hadde jeg et par uhell ... Den ene gangen trykket jeg på knappen for stor øl, mens jeg hadde et lite glass (man kan jo tenke seg hvordan det gikk!), og litt seinere klarte jeg å lene meg på den samme knappen, så da fikk jeg en liten øldusj - deilig ... Like etter hastet jeg inn på kjøkkenet med en nachosbestilling, og klarte selvsagt å skli på gulvet og lande pladask i en dam av fettete oppvaskvann. Men det er gøy å jobbe, og etter disse nattvaktene pleier alle som har jobba å samles for stille time. Da kan vi slappe av, og puste ordentlig ut.

Nå har jeg skrevet mye om jobbing. Men det er ikke akkurat det jeg har brukt mest tid på siden sist! Jeg har vært på skolen i mangfoldige timer hver dag, stått opp før seks, selv om det bare er én dag jeg har forelesning før tolv, og har generelt vært ganske arbeidsom! Så hadde jeg også to semesteroppgaver å skrive, én i innføring i sosiologi og én i exphil. Førstnevnte er ferdig og levert, men exphilen tenkte jeg å gjøre ferdig i morra, fristen er ikke før på onsdag :)

En ting jeg likevel har fått tid til denne uka var å kjøpe kaffetrakter! Så nå kan jeg endelig lage skikkelig kaffe!! Jeg hadde aldri hatt tid til å dra til byen for å kjøpe noe som helst, men da jeg en kveld var på Rema 1000 i desperat jakt etter et tørkestativ (jeg var litt lei av å henge våte klær på gardinstenger, stoler, bord osv. på rommet mitt), så hadde de både tørkestativ og kaffetrakter! Tørkestativet var til og med rosa!! Og kaffetrakteren var vanskelig å forstå, noe jeg selvsagt ikke fant ut før etter jeg hadde kasta bruksanvisninga :)

Den kommende uka håper jeg det blir tid til en bytur, for jeg har fått forsikringspenger for den stjålne veska, og de pengene bør helst gå til skinnjakke, kamera og ny olabukse før de blir brukt på noe annet tull!

Sånn ellers så savner jeg Charlotte noe helt forferdelig mye. Hadde ikke trodd savnet skulle bli så stort - jeg mener, hun er jo verdens mest irriterende skapning. Men hun er også den beste søstra noen kan tenke seg, og jeg savner henne skikkelig.

Nå har det forresten gått en god stund siden jeg innleda med å si jeg akkurat har spist frokost, så seint har jeg ikke stått opp, altså! Men det er på tide å komme seg ut av pysjen og starte dagen likevel!! Mest sannsynlig skal jeg finne på noe med Mathilde i dag, gleder meg!!

Hei og hopp! Jeg hadde glemt at jeg hadde blogg, jeg!

Da jeg dro hjem til Trondheim på søndag, var jeg helt utrolig sliten - jeg hadde ikke rukket å sove mellom lørdag og søndag. Da jeg skulle kjøpe kaffe på toget glemte jeg å sette koppen under der som kaffen kommer ut - og jeg var så trøtt at jeg ikke merka det med en gang heller! Heldigvis var det bare fra Tønsberg til Oslo jeg ikke hadde fri tilgang på kaffe og te, for mellom Oslo og Trondheim hadde jeg investert i NSB komfort (og da får man gratis kaffe og te. Jeg kan love at jeg tjente inn de 90 ekstra kronene ved å hølje kaffe og te!).

Denne uka har jeg vært mye på skolen, både på forelesninger, seminarer og bare for å lese. I går fikk jeg ikke lest noe særlig, var bare på forelesning exphil. Etter den rakk jeg såvidt å kjøpe meg joggesko (endelig! De gamle stinker så mye at de må stå utenfor vinduet mitt!), før jeg dro til Samfundet og Edgar, hvor jeg skulle jobbe. Der var det kakebaking, øltapping og matlaging på gang. Det høres ikke så veldig gøy ut, men faktisk er det morsomt å jobbe på Edgar, med koselige kollegaer og (for meg) utfordrende arbeidsoppgaver. Forhåpentlig blir likevel arbeidsoppgavene litt mindre utfordrende etter hvert som jeg lærer - men dette var bare min andre vakt, så jeg regner med at det fortsetter å være litt småvanskelig en stund til. På lørdag skal jeg jobbe igjen, og gleder meg nesten litt!

På fredager har jeg fri, og siden jeg kom seint hjem etter jobb i går, tillot jeg meg å sove lenge i dag. Nå skal jeg spise frokost før jeg går opp til skolen for å skrive semesteroppgave!

Søndag, klokka 00.18

Hei! Jeg er i Trondheim! Selvsagt var det en del ting som ikke gikk helt som det skulle i går (det er jo meg det er snakk om her), men jeg sitter nå trygt i en koselig hybel, så alt gikk bra.

Det første som ikke gikk helt etter planen var det med å stå opp. Jeg kan tydeligvis bare glemme å våkne halv sju når jeg ikke legger meg før halv fem på natta/morran. Derfor kjørte vi en time seinere enn planlagt.

Neste uflaks oppdaget vi da vi hadde kommet til Oppdal, og pappa skulle ringe å bestille hotellrom. Vi planla å bestille på et hotell som fem år på rad har vunnet en kåring for frokostbuffeten sin. Pappa begynte å snakke om egg og bacon, og jeg drømte om alle de forskjellige teene, knekkebrødene og gulostene de sikkert har på det hotellet. Men så var det fullt!!! Og fullt var det på alle de andre hotellene også. Vi hadde absolutt ikke noe sted å sove. Men sånt er vel hva man får igjen for å ikke planlegge ting.

Jeg sendte ut et par meldinger til venner og bekjente i Trondheim. Og takk, takk, takk!! Jeg kunne overnatte hos verdens søteste jente, Annki, som bor i en koselig hybel i en litt suspekt bygning. Utrolig snilt av henne!!

I går kveld spiste Annki og jeg på en asiatisk restaurant, noe som var veldig koselig. Så la vi oss ganske tidlig, sånn tolv-halv ett. Jeg sovna med en eneste gang, var visst ganske sliten etter forrige natts bravader og den lange kjøreturen.

I dag har jeg sykla litt rundt på måfå i Trondheim, og har egentlig ikke skjønt noe av hvor noe som helst er enda. Så var vi på kino og så The Karate Kid, som slettes ikke var så verst, og nå har jeg gått meg vill i et par timer (jeg gikk ut, og fant ikke tilbake til hybelen!). Nå har jeg nettopp sett en episode Friends, og lest ut den koselige boka Dødens time. I morra skal jeg ta gratisbuss til Ikea, hvor jeg skal møte Mathilde! Jeg skal også flytte meg og flyttelasset mitt til sånn ?Tak over hodet?-greie de har her, så morgendagen blir nok spennende :D 

Dette er den første posten på min nye blogg ;)